• Short presentation

    Yahoo! Avatars

    You can contact me by using this form

    Catholic

    Be a mother





    DOG HAIR


  • My patron saint – St Dymphna



    Pray for us!
  • Animal abuse
    Bipolar disease and depression awareness
    Eating disorder
    Child abuse
    From http://timidity.org/ribbons.php
  • Blog Stats

    • 65,737 hits
  • Meta

God, please give me the courage…

Snood with Head BandI ask God to give me the courage I need to put my conviction about covering my head as a sign for submission, into practice. St. Paul states clearly in the Bible that women need to let their hair grow and cover it as a sign for submission and to honour God. St. Paul talks specifically about how women is to behave in churches, but many women, including me, are convinced that a head-cover is needed whenever one “talks” to God.

Although I’ve been convinced about the covering need for some time, the courage hasn’t come. I live in a society where the hijab most of the time is viewed as an humiliating instrument used by dominant fathers and husbands to control their daughters/wifes. Muslim women wanting to use the hijab may face difficulties in getting a job, as employers ban hijab use on their workplace, and attracts negative public attention from others. Of course som muslim women are dominated by their fathers/husbands, as are some women from all religions, the hijab it self isn’t the problem. (more about that later) I admire the hijabis as they have the courage to display to everyone their faith and in doing so, distinguish themselves from the main feminine styles of the western world. To me they portray modest femininity beautifully.  

 When choosing among the various head-covering styles, this (picture on left) is my favourite. It’s called the Dutch Crown and is shown at www.tznius.com (a jewish headcover webshop). The picture at the top is from the same site and is called a snood. It would be my number 2 favourite. Probably more practical as it is a headband with a “bag” to put ones hair in. The Dutch Crown is made of a large scarf and is probably more likely to fall off during the day.

I have a lot of scarfs at home, in different styles, sizes and colors. I can easily picture myself using them everyday. But, I really need the courage… I get discouraged when thinking about all the attention I would get… people asking me or simply assuming I’ve become a muslim. All the explanation I would have to do. I’m afraid I can’t see it happening in the near future… 😦

Nå er jeg kvalm

huff, HVORFOR klarte jeg ikke å holde meg i dag? Etter 2,5 måned med hemmelig og godtespising skulle jeg slutte, igjen, i dag. Dagen begynte så bra med å greie å gå utenom kiosken på vei til jobb, men senere på dagen – etter lunsj – bar det rett på kiosken for å handle. 200 g freia melkesjokolade og en stor pose med seigmenn. Det er nesten vekk nå, en time etterpå. Jeg er kvalm, har dårlig samvittighet, og vil bare gå hjem fra jobb. 😦 jeg vil helst bare forsvinne…. gjemme meg vekk og komme frem igjen når jeg fikser livet mitt så bra som jeg synes at jeg burde.

gidder ikke snakke med noen om åssen jeg har det, hvordan kan de hjelpe meg? det er jo jeg som må gjøre grepene selv. det er jeg som må la være å gå innom kiosken eller butikken. det er jeg som må komme meg ut i bevegelse for å få av meg alle kiloene som er kommet på (sånn at jeg orker mer og kanskje orker å få en baby til etterhvert). Ingen andre kan gjøre dette for meg. Det er jeg som må slutte å rote vekk arbeidsdagen min med unyttig surfing på nettet. det er jeg som må ta tak i oppgavene som ligger foran meg og venter på å bli gjort.

men i stedet sitter jeg her, feit og slapp, spiser godteri jeg ikke har godt av, stjeler arbeidsgivers tid med å gjøre alt annet enn jobb…, drømmer meg ut og vekk. Til en liten hytte med innlagt vann, vedovn, tøfler og ullgenser, pledd, hunden på fanget og strikketøy i hendene. et kors på veggen som jeg kan feste øynene på og la tankene vandre inn på gode stier. de stiene som Jesus vil jeg skal vandre på, men som jeg ikke gidder å søke i det daglige, for jeg er opptatt med alt mulig annet…

denne plassen finnes ikke i virkeligheten 😐

Lommemannen og Staff

Ja, jeg har søkt på internett og funnet ut hva lommemannen heter… jeg har også forsøkt å finne bilder av ham. Hvorfor gjør jeg det? Jeg ønsker å bidra til at han skal føle seg uthengt og sårbar på internett. Jeg er et menneske, jeg velger å ikke være politisk eller moralsk korrekt i denne saken. Jeg dømmer ham på forhånd, jeg legger mannen for hat. Han merker jo ingenting til det. Jeg har et slags overtak, han vet ikke at jeg vet hvem han er, og at jeg har makt til å bringe den informasjonen videre. Jeg hevner meg på vegne av alle de ofrene han har forgrepet seg mot. Og litt på vegne av meg selv fordi jeg selv er et offer, ikke hans, men en annen manns.

Hva kan vi gjøre med Staff? Han må ties i hjel. Han burde ikke få lov til å ytre seg offentlig. Det han sier om at Lommemannens handlinger er “normale” og at ingen tar skade av dette, det er FARLIG! Og sårende, og ødeleggende. Det rammer ofre, og det gir overgripere en “unnskyldning” til å fortsette. I allefall overgripere som opererer i grenselandet mellom rett og galt. Det er dette de ønsker å høre; at det de gjør ikke er så farlig, at offeret ikke tar skade av dette. Og så ender ofrene med å få dårlig samvittighet for sine problemer. Hva er galt med meg som har fått problemer av “litt kos” mellom meg som barn/ung og en voksen? Disse tankene er FARLIGE! De bagatelliserer problemet og skyver skylden over på offeret. DET ER ALDRI OFFERETS SKYLD AT OVERGREP FINNER STED!! ALDRI!!

Headcovering links

http://www.thoseheadcoverings.zoomshare.com/1.shtml