• Short presentation

    Yahoo! Avatars

    You can contact me by using this form

    Catholic

    Be a mother





    DOG HAIR


  • My patron saint – St Dymphna



    Pray for us!
  • Animal abuse
    Bipolar disease and depression awareness
    Eating disorder
    Child abuse
    From http://timidity.org/ribbons.php
  • Blog Stats

    • 65,737 hits
  • Meta

Tuesday morning feelings

Right now I feel like going out of my workplace and buy something. What? Perhaps something to eat, so that I can reduce the sad and empty feeling inside me. And perhaps something to cheer me up – a new shoulderbag, a piece of jewelry?

Earlier today I’ve spent (thrown away) NOK 100,- (≈USD 20,-) on a pregnancy test. But of course the test was negative, and now I’m just sad, angry and disappointed. I thought that we’d timed it so good this time, but apparently not. I’m disillusioned and the only thing I want is to go home and go to bed and sleep… get away from everything. I canceled my participation in a meeting at work, couldn’t manage to face the others and be productive. I feel like crying it out loud, and to have everyone feel pity for me because I don’t get to have another child…

Unfortunately, there’s a possible chance that the test was taken too early, despite the period being due today. It’s normal for me to have the period start a week later, because the ovulation didn’t take place when I thought it would. My system’s not reliable, and that makes it difficult to know when things should happen. If only the test could be like an x-ray picture of my stomach, and I would see if the uterus is empty or not… Unfortunately – that’s because I can hope for another week or so for a better result than today. Unless of course my period starts in the meantime.

I know perfectly well that nothing gets better by eating or buying anything. Perhaps for a short period of time, but not in the long run. Then I blame myself for having eaten sweets and chocolate or buying things I don’t need, and I get even sadder or angrier.

Nå er jeg kvalm

huff, HVORFOR klarte jeg ikke å holde meg i dag? Etter 2,5 måned med hemmelig og godtespising skulle jeg slutte, igjen, i dag. Dagen begynte så bra med å greie å gå utenom kiosken på vei til jobb, men senere på dagen – etter lunsj – bar det rett på kiosken for å handle. 200 g freia melkesjokolade og en stor pose med seigmenn. Det er nesten vekk nå, en time etterpå. Jeg er kvalm, har dårlig samvittighet, og vil bare gå hjem fra jobb. 😦 jeg vil helst bare forsvinne…. gjemme meg vekk og komme frem igjen når jeg fikser livet mitt så bra som jeg synes at jeg burde.

gidder ikke snakke med noen om åssen jeg har det, hvordan kan de hjelpe meg? det er jo jeg som må gjøre grepene selv. det er jeg som må la være å gå innom kiosken eller butikken. det er jeg som må komme meg ut i bevegelse for å få av meg alle kiloene som er kommet på (sånn at jeg orker mer og kanskje orker å få en baby til etterhvert). Ingen andre kan gjøre dette for meg. Det er jeg som må slutte å rote vekk arbeidsdagen min med unyttig surfing på nettet. det er jeg som må ta tak i oppgavene som ligger foran meg og venter på å bli gjort.

men i stedet sitter jeg her, feit og slapp, spiser godteri jeg ikke har godt av, stjeler arbeidsgivers tid med å gjøre alt annet enn jobb…, drømmer meg ut og vekk. Til en liten hytte med innlagt vann, vedovn, tøfler og ullgenser, pledd, hunden på fanget og strikketøy i hendene. et kors på veggen som jeg kan feste øynene på og la tankene vandre inn på gode stier. de stiene som Jesus vil jeg skal vandre på, men som jeg ikke gidder å søke i det daglige, for jeg er opptatt med alt mulig annet…

denne plassen finnes ikke i virkeligheten 😐