huff, HVORFOR klarte jeg ikke å holde meg i dag? Etter 2,5 måned med hemmelig og godtespising skulle jeg slutte, igjen, i dag. Dagen begynte så bra med å greie å gå utenom kiosken på vei til jobb, men senere på dagen – etter lunsj – bar det rett på kiosken for å handle. 200 g freia melkesjokolade og en stor pose med seigmenn. Det er nesten vekk nå, en time etterpå. Jeg er kvalm, har dårlig samvittighet, og vil bare gå hjem fra jobb. 😦 jeg vil helst bare forsvinne…. gjemme meg vekk og komme frem igjen når jeg fikser livet mitt så bra som jeg synes at jeg burde.
gidder ikke snakke med noen om åssen jeg har det, hvordan kan de hjelpe meg? det er jo jeg som må gjøre grepene selv. det er jeg som må la være å gå innom kiosken eller butikken. det er jeg som må komme meg ut i bevegelse for å få av meg alle kiloene som er kommet på (sånn at jeg orker mer og kanskje orker å få en baby til etterhvert). Ingen andre kan gjøre dette for meg. Det er jeg som må slutte å rote vekk arbeidsdagen min med unyttig surfing på nettet. det er jeg som må ta tak i oppgavene som ligger foran meg og venter på å bli gjort.
men i stedet sitter jeg her, feit og slapp, spiser godteri jeg ikke har godt av, stjeler arbeidsgivers tid med å gjøre alt annet enn jobb…, drømmer meg ut og vekk. Til en liten hytte med innlagt vann, vedovn, tøfler og ullgenser, pledd, hunden på fanget og strikketøy i hendene. et kors på veggen som jeg kan feste øynene på og la tankene vandre inn på gode stier. de stiene som Jesus vil jeg skal vandre på, men som jeg ikke gidder å søke i det daglige, for jeg er opptatt med alt mulig annet…
denne plassen finnes ikke i virkeligheten 😐
Filed under: Compulsive Eating Disorder | Tagged: Compulsive Eating Disorder, freia, godteri, hund, jesus, melkesjokolade, seigmenn, strikketøy | Leave a comment »